Den første ventinga er over :D

Jeg har fått brev :D :D :D 22/8 - 08 klokken 10.00 skal jeg møte på Aleris på Frogner for min konsultasjon. Jeg gleder meg :D Og gruer meg litt, selvsagt, men jeg gleder meg mest, tror jeg ;) Eneste problemet er at jeg skal jobbe natt til den dagen OG jeg skal ha personalmøte med sjefen min rett etter vakta er ferdig. Slitsomt! Menmen, har jeg først fått time, skal jeg sannelig ta den også ;)

Jeg rekker kanskje en dusj etter møtet også, før vi må kjøre? Håper det! Hvor lang tid tar det å kjøre inn til Frogner klokka 08.30 om morran en fredag? Gud, jeg håper vi slipper mesteparten av rushet... For DET er en time jeg ikke vil komme for sent til! Men jeg er VELDIG glad for at kjæresten min vil være med inn til Oslo den dagen. Det blir en påkjenning, uansett om jeg får 'ja' eller 'nei', så det er VELDIG deilig å skulle ha han med. Det setter jeg pris på, elsklingen min :D

De skriver også i brevet at jeg kan regne med å få operasjonen i oktober/november. Og det er sånn ca det jeg hadde regnet med også. Jeg fikk jo vite at de i utgangspunktet har 20 ukers ventetid på operasjonen, så jeg regnet med i vinter eller rett over nyttår. Men med to måneders sykemelding? Da får jeg jo fri hele jula, da!! Har jeg lyst på det, da? Masse røde dager jeg går glipp av! Jaja, det får jeg bare overleve. Jeg skal jo få nye pupper :D :D :D

Men jeg gikk på vekta i dag morges, for the hell of it. Og vettu hva den sa??? 74!! Det er jeg IKKE fornøyd med! Det er nok bare kroppen min som kødder med meg. Innimellom føler jeg at den PRØVER å få meg til å gi meg... :P Men nei, du! Jeg SKAL nå 65 kilo! Bare så du vet det ;)

Men hvis jeg holder planen min, veier jeg 68,5 kilo den uka jeg skal på konsultasjon. Det er VEL under grensa for operasjonen, og 3,5 kilo unna målet mitt. Så spørsmålet er: Klarer jeg å nå 68,5 kilo til den uka? Ja, det tror jeg sannelig. Nå har jeg kommet i gang med jogginga, og de siste to ukene før konsultasjonen skal jeg være aktiv på Bjøntegaard, så det skal gå bra. Det SKAL gå bra ;)

Men jeg var ute og jogga igjen i dag, og tok en LITT lenger runde enn forrige gang. Hadde egentlig tenkt å bare gjøre turen litt lenger enn i går, men jeg kom ned en blindvei som bare endte i en masse hus, så jeg måtte bare snu og løpe opp igjen. Så en utvidelse av runden min, mao. Og ALLIKEVEL hadde jeg energi til å skru opp farta den siste svingen før jeg var hjemme. Det er deilig :D Ting kommer seg :D NÅ er jeg litt stiv i leggene, selvsagt, men det går over ;) Et par dager til, så kan jeg utvide turen ENDA litt, og innen jeg skal på konsultasjonen kan jeg glatt jogge en halvtime i strekk. Gleder meg! Og i dag som det gikk enda litt bedre enn forrige gang, var det bare deilig å være svett! Det overrasket meg litt, egentlig... Men det er en god overraskelse, så det kan jeg leve med.

Håper bare det går like bra i morgen ;)

Så nå begynner jeg på en ny runde med venting. Det er hva da, åtte uker til konsultasjonen? Lenge! Jeg har fått høre at det er fire ukers ventetid på konsultasjon, men det er greit, jeg kan leve med det også. Det gir meg bedre tid til å komme i bedre form! Og bedre tid til å forberede meg :P

Men før den tid er det masse spennende som skal skje. Jeg skal jobbe masse, jeg skal på ferie og jeg skal på Bjøntegaard, og jeg skal jogge og kanskje svømme masse før den tid. Jeg har visst muligheten til å svømme her på jobb etter nattevakt på hverdagene, kanskje jeg skal ta den muligheten i bruk? Skal spørre dagvaktene om det etterpå. For det er jo strålende trening!

Og jeg er VELDIG spent på Bjøntegaard. 13 dager med masse ungdom, med ridning og fjelltur og svømming og sene kvelder. Og lite søvn. Og et rundt bord på lederrommet det ALLTID står sjokolade og potetgull og smågodt på. Og når kvelden blir sen og jeg er sliten kommer det bordet til å være tungt å stå over den fristelsen! Blir en utfordring ;)

Men alt i alt er jeg ganske trygg på at det kommer til å gå etter planen. Tror nok at jogginga er det som gjør hele greia mulig. Men jeg tror også jeg har valgt riktig med å ikke pushe meg selv så hardt helt fra begynnelsen av. Når jeg prøvde å jogge for 15 kilo siden var det så ubehagelig og tungt at jeg nesten trodde jeg skulle dø! Nå krangler ikke knærne eller anklene, og det blir lettere og lettere for hver gang jeg drar ut.

Når jeg er 'ferdig' med hele denne greia, skal jeg ta på meg en ryggsekk, fylle den med 30 kilo stein, og gå en lang tur med den, bare for å kjenne hvor mye jeg faktisk har gått ned. DET gruer jeg meg til! Ikke fordi det er tungt, men fordi det vil minne meg selv på hvor mye jeg faktisk har latt meg selv gå. Blir nok en tung, men givende gåtur.

Kjære vene, så mye jeg skulle skrive i natt, da?? Vel, jeg sitter nå her på jobb, da, og det skjer ikke akkurat så veldig mye, og som kjent er det IKKENO spennende på tv om natta... Forresten!Jeg har fått tilbake Barbara-Berit :D Var hos mamma og pappa i dag (uten mamma og pappa :P ) og feira yngste søstern, som hadde bursdag her om dagen. Kjempekoselig :D Og kjære svogers hadde med seg min nyfiksede Barbara-Berit :D Jeg har ikke hatt tid til å sjekke henne fordi jeg måtte rett på jobb, men jeg skal skru henne på når jeg står opp i morgen, og se hvordan hun har det. Jeg savner henne!

Nei, kanskje jeg skal gjøre noe fornuftig? Eller, har jeg noe fornuftig å gjøre? Nja... :P Kanskje jeg skal gjøre litt mer papirarbeid? Sette sammen innkomstmapper er ikke verdens mest spennende oppgave, men greit tidsfordriv sånn midt på natta. Så da skal jeg gjøre det nå. Skriver mer i morgen ;)