Noen tanker...

Nå har jeg sittet og lest litt om brystoperasjoner. Og en ting jeg vil si først: Jeg har sett gjennom alle de sidene som er relevant for brystoperasjoner hos Aleris, og jeg har IKKE funnet noe sted at BMI over 28 utelukker operasjon. Bare så det er sagt.

Men: Jeg er nødt til å tenke litt på hva de kommer til å spørre meg om når jeg kommer på konsultasjon. De kommer til å spørre om vekt og om fremtidig vektreduksjon/-økning, om ønsker i forhold til størrelse og form, og om fremtidig 'bruk' av brystene, både seksuelt og i forhold til barn/amming.

Så jeg må ha noen fornuftige svar å komme med. Så:
- Hvor lenge har jeg vært overvektig? Opp og ned i 6 år, med en topp på 95 kilo for ca 1 år siden.
- Hvorfor har jeg vært overvektig? Dette har jeg ikke noe entydig svar på. Jeg har alltid følt meg overvektig, så lenge jeg kan huske å ha tenkt på det. Så når vektøkningen kom når jeg flyttet hjemmefra for første gang, valgte jeg bare å ikke tenke på det en god stund, i og med at følelsen aldri var ny for meg. Jeg reduserte vekten min for ca 3-4 år siden med 14 kilo, men dette kom tilbake igjen av flere årsaker, og den viktigste årsaken er igjen at jeg ubevisst valgte å ikke tenke på dette med vekt. Latskap er nok også en stor del av det, på samme måte som at jeg er veldig glad i mat, godt drikke, og å kose meg med potetgull o.l..
- Hvorfor er vektreduksjonen jeg holder på med nå den som kommer til å vare? Etter som jeg har blitt litt eldre har jeg begynt å forstå hvor elendig jeg faktisk føler meg når jeg veier så mye som jeg har gjort. Det har noe med selvsikkerhet å gjøre, og et ønske om å ha kontroll på meg selv og min egen situasjon, og et ønske om å bli tatt seriøst, noe jeg ofte følte at jeg ikke ble når jeg var som størst. Jeg har aldri trodd på 'mirakelkurer', og jeg har endelig sett nytten av, og gleden av, å være i fysisk aktivitet, noe som er nøkkelen til å gå ned i vekt. Jeg har et stort ønske om å gjøre noe med meg selv og min situasjon, og vektnedgangen en det første, og kanskje det vanskeligste, skrittet.
- Hvorfor vil jeg ha denne operasjonen? Jeg har lyst til å kunne se på meg selv med respekt når jeg ser i speilet. Jeg ønsker å se ut som om jeg faktisk ER 24 år, og ikke som om jeg er 45 og har ammet tre barn. Jeg ønsker meg bryster som ser mer estetisk vakre ut, som jeg kan være stolt av, og som ikke hindrer meg på noen måte. Jeg vil også så veldig gjerne kunne finne bh'er og klær som passer meg og som sitter pent.
- Hva med barn/amming? Jeg har ingen planer om barn på flere år enda. Jeg ønsker å leve livet flere år før det blir aktuelt, og jeg vil også kunne gi mine eventuelle barn en trygg og stabil oppvekst, økonomisk, sosialt og tidsmessig. Det betyr nok at jeg havner i den uheldige statistikken over kvinner som blir mødre i 30årene, men det er helt greit for meg, så lenge det betyr en trygg oppvekst for mine barn. Jeg er også klar over at senere amming mest sannsynlig vil ødelegge deler av operasjonsresultatet, og det er en bro jeg krysser når jeg kommer dit.
- Størrelse og fasong? Jeg har en bred ramme, i form av brede skuldre og en bred brystkasse. Dette gjør at jeg ikke kan ha bryster som er mindre enn en D-cup, da jeg føler dette bare vil se lite ut. Det høres kanskje rart ut at noe mindre enn en D-cup vil høres lite ut, men jeg har alltid hatt store bryster, og jeg vil ikke at det skal bli borte. Om jeg vil ha innlegg vet jeg ikke, det kommer an på hvilken størrelse jeg kan forvente ut i fra de brystene jeg har. Jeg er ikke fremmed for å få innlegg, og jeg velger i tilfelle saltvannsinnlegg som plasseres over brystmuskulaturen for et mest naturlig resultat.
- Bivirkninger? Jeg vet at amming kan bli et problem senere. Jeg vet også at sensibilitet og erotisk følelse i brystvortene kan bli borte, helt og delvis, og jeg vet også at dette kan være kun midlertidig, at all sensibilitet og erotisk følelse mest sannsynlig kommer tilbake. Jeg vet at arrdannelse er uunngåelig. Jeg vet også at med riktig behandlig av sårene fra min side, kan jeg gjøre disse så små som mulig. Jeg er straks ferdig utdannet sykepleier, så jeg vet hvordan behandle både sår og meg selv for å forhindre blødninger og infeksjoner, og jeg vet hva jeg skal gjøre hvis dette oppstår.

Det var noen tanker om spørsmål jeg tror jeg kommer til å få når jeg drar inn til konsultasjon. Jeg gleder meg, og gruer meg, til det, og det blir spennende å se hva legen/kirurgen sier, om jeg må komme ned i matchvekt og bli der i noen måneder før det blir aktuelt med operasjon, eller om jeg kan begynne å forberede meg med en gang.

Men nå skal jeg gå meg en liten tur før jeg legger meg. Jeg vet jeg har gått en tur med Cathrine allerede i dag, men jeg har lyst til å gå en tur til, siden jeg skal veie meg i morgen tidlig ;) Kanskje jeg blogger etterpå, kanskje ikke, så jeg sier god natt og drøm fine ting nå, jeg ;)