.....

Jeg har akkurat fått noe som kjennes ut som et enormt slag i trynet... Jeg har fått brev fra Aleris, som (forhåpentligvis) skal hjelpe meg med brystoperasjonen. Jeg så konvolutten, lykkelig over at jeg hadde fått time for konsultasjon, og åpnet den med en gang. Her er det det sto:


Vi har fått henvisning og vurdert overnevnte pasient. Gjelder brystreduksjon.

På grunn av overvekt kan vi desverre ikke operere pasienten ved vårt sykehus. Aleris Sykehus har en øvre grense for overvekt som vi forholder oss til av hensyn til økt risiko i forbindelse med anestesi og operasjon.

Overvekt uttrykkes ved BMI (body mass index) og beregnes ut i fra pasientens høyde og vekt. Pasienter med BMI over 28 vil normalt ikke godkjennes for brystreduserende operasjon ved Aleris. Ovennevnte pasient har en BMI på 31.

Ratt ratt, henvisning vedlagt bla bla bla.


Hvordan skal man reagere på et sånt brev??? Her er noen punkter jeg nå (etter å ha grått i 35 minutter på telefonen med Helene) har reflektert meg fram til:

1: BMI.
BMI er et humbug-mål som blir brukt fordi det er praktisk og enkelt å ha med å gjøre. Fair enough. MEN: BMI tar KUN utgangspunkt i vekt og høyde, det tar IKKE hensyn til muskelmasse eller beinbyging. Det finnes flere andre mål å ta utgangspunkt i som er MYE mer nøyaktige, og jeg er overrasket over at en klinikk av Aleris' kaliber fremdeles bruker dette som målestokk. Jeg har arvet min mors runpe og lår og min fars kraftige kroppsbygning, så BMI kommer aldri til å være fornuftig for mitt vedkommende.

2: Vekt.
Når legen min, som pleier å være en sunn og fornuftig kar, spurte meg om vekta mi på fredag, tok han ikke mitt ord for sant, og ville veie meg på den vekta han har på sitt kontor. Fair enough. MEN: Når det er snakk om vekt i situasjoner som dette, hvor 1/2 kilo faktisk betyr ganske mye for pasienten, skal vekt taes slik: Rett etter at man har stått opp, etter urinering, før mat/drikke, og før evt avføring. Når jeg da veide meg på kontoret til legen ente jeg opp med en vekt som var 2 kilo MER enn det jeg fikk hjemme, på grunn av klær, vann jeg hadde drukket o.l.. Sånne ting gjør meg litt sint!

3: Informasjon.
Hvorfor kunne ikke legen informert meg om Aleris' policy på at ingen med BMI over 28 blir operert? Da kunne vi ha diskuert det, og han kunne ha skrevet på henvisningen at pasienten er på vei ned i vekt, og skal ned enda 10-15 kilo til før operasjon blir aktuelt. Da kunne jeg ha FÅTT konsultasjon og fått snakket med legene der inne, og satt som mål at om jeg ikke veier så og så mye innen operasjonsdatoen får jeg ikke opereres, og må starte prosessen på nytt. Tenk for en motivasjon det hadde vært! Og jeg hadde klart det! Herregud, det var jo snakk om 24 uker, jeg hadde klart å gå ned 40 kilo på den tida med riktig motivasjon!

Og mens jeg er inne på dette med BMI og det greiene der: Min BMI er IKKE på 31. Min BI er 30,1, noe legen hadde funnet ut hvis han hadde stolt på meg når det kommer til vekt. Hvem har mest kontroll på vekt, den naturlig slanke legen, eller den jenta som har jobbet med dette i årevis? Og nå har jeg også regnet litt på hvor langt ned jeg MÅ for å komme under 28 i BMI: 73 kilo, da er BMI på 27,8. Og hva er problemet med det? Det er 6,5 kilo til (5 uker), så veier jeg 73 kilo, og kan gå rett inn og legge meg på operasjonsstua. Men hvorfor spurte ikke legen meg om hvordan de neste månedene ser ut? Og hvorfor spør ikke Aleris MEG om hva som skjer fremover i forhold til vekt? Og hvorfor har ikke legen med en gang informert Aleris om at jeg er på vei ned i vekt, og at om 24 uker, når det (før i dag) var snakk om at operasjonen skulle finne sted, hadde jeg holdt meg på matchvekta mi i mange uker allerede!

Sorry, måtte få ut litt steam. Jeg jobber så hardt med dette, og det å få det slaget i trynet gjør meg bare sint! Om det er èn ting jeg ikke trenger å få høre nå om dagen er det at jeg er for feit. Jeg har gått ned 15,5 kilo, og jeg skal ned 15 til, og jeg jobber som faen for å få det til! Jeg trenger ikke mer motgang enn det jeg har gitt meg selv over de siste 6 årene!

Så på fredag (for legekontoret er da selvsagt stengt i morgen på grunn av 1 mai...) skal jeg ringe og snakke med min kjære legesekretær og be henne få legen til å ringe meg eller noe i den duren (evt be han om å lese denne bloggen), slik at han kan få sendt en ny henvisning til Aleris (og det er det ikke snakk om at jeg betaler for!) med mer konkrete opplysninger. For det er ikke snakk om at jeg gir opp på dette nå! Virkelig ikke! Dette er noe jeg trenger, både fysisk og psykisk, og å nekte meg konsultasjon på dette tidspunktet er ikke annet enn slemt.

Lenge leve pasient/lege-kommunikasjon! :@